Vellykket karibisk kveld i Lyngør

Vintervakkert i Lyngør
Det virket, ved første øyekast, stille i Lyngør. Øya var dekket av hvitt pudder, og store snøflak lavet ned i den vindstille natten. Skyggene laget eventyraktige figurer i snøen og om man var av det barnlige slaget, ville man kanskje la seg senke ned i myk fonn for en engel eller to.

Man følger faklene som står tett i tett langs den korte veien opp fra brygga, der taxibåten akkurat hadde satt i land den første gjengen av glade mennesker, opp mot øyas tidligere bedehus, Lyngørstua. Inn i gangen, av med øybunaden (varmedress), litt spent på hva som venter; latinokveld? Og hvem er her, mon tro?
Det som møter, inne i varmen, er av en annen verden; velkomst drink i kokosnøtter, servert av indianerjenter, bartendere med poncho og sombrero i et overpyntet lokale; girlandere i alle regnbuens farger og gulvet dekket av ballonger som matcher.
De ankommende hadde tydelig også skjønt kveldens tema; det var en nydelig blanding av hawaiiskjorter, blomsterskjørt/bukser, blomsterkrans rundt halsen eller en vakker rose i håret.
På bordene sto det romflasker(fylt med vann) og grønne limes var lagt rundt for pynt. Musikerne ankom sammen med første gjestene, like blide etter en lang tur fra hovedstaden. Så mens alle begynte å mingle, fikk sine første påfyll og etterhvert fant seg et bord, klimpret gutta på scenen mens de skrudde på knotter og fikset lyd. Da scenen var klar ble det holdt et lite, veldig uhøytidelig, og, som ble tydelig underveis, nesten overflødig dansekurs; sørlendinger kan danse! Men uansett, fint å få løsna litt opp i kroppen og morsomt å ha et steg å prøve seg på.
«Vi danser alt for sjelden», «Denne musikken blir man bare så glad av»», «Dette må gjøres hvert år» og »Å, så nydelig mat! Hjemmelaget?» var de hyppigste tilbakemeldingene i baren eller ute på luftepause i den julestemningsfulle natten. Musikerne, som er blant Norges beste, er tydelig inspirert av stedet, stemningen og det entusiastiske publikummet, og gir det lille ekstra, så vi fikk oss alle en stor musikkopplevelse; nydelige, sakte boleros, raske salsaer og morsomme merenguer.
Hovedøens «Jeg vil ha en blå ballong» i cha cha chastil var som alltid et populært innslag og det var til enhver tid representanter fra alle aldersgrupper på gulvet. En akkurat passe hot «Chiliconcarne» ble servert i en av pausene og paraplydrinkene med tropisk frukt var et forfriskende tilbehør.
Et nytt salsakurs før siste sett; en litt vanskelig sving så sent på kvelden, til mye latter for de som prøvde og for de som så på.
Ved midnatt var det dermed en gjeng blide sørlendinger som ble hentet av taxibåt og bragt trygt hjem i natten. Og det var en minst like fornøyd arrangørgjeng som vinket dem av gårde.
Tusen takk til alle som trosset kulden for å være med å lage tropisk stemning, vi gleder oss allerede til neste år..

Latinske klemmer fra Lyngør Jazzklubb, Pers Brygge og Eva Fokkens
blog comments powered by Disqus
Tip a friendTips en venn Printer friendlySkriv ut