Bestill historielagets årsskrift! Årsskriftet til Sandøya Historielag, "Sandøytårnet", kom i sommer ut med sitt niende nummer. Det inneholder mye interessant stoff om øyas fjerne og nære historie. Her kan du blant annet lese om øyas gamle hus og båter, men også om arkitekt Ingar Marcussen og hvordan han fikk satt sitt preg på de nye husene på Sandøya. Heftet er utstyrt med mange fine bilder, noen av dem i farger. Prisen er kr. 150, og kan kjøpes på Sandøya Mat evt. bestilles hos Asbjørn Trondal eller hos Lasse Trædal. Vi har fremdeles noen få eksemplarer igjen av fjorårets hefte, så viss du er rask, kan vi også skaffe det.
Vi i redaksjonen er også interessert i å få inn stoff til neste hefte, som er et jubileumsnummer og kommer i juni 2010. Så vi tar gjerne mot artikler, bilder eller tips om stoff! Ta kontakt dersom du har noe å bidra med!

Med hilsen, Sandøya historielag.

Vedtekter for Sandøya Historielag:

1.
Sandøya Historielag har til formål å verne om og ta vare på historie og kulturminne på Sandøya, redde muntlig tradisjon om liv og arbeid i eldre tid, og spre kunnskap om øyas fortid.

2.
Lagets oppgaver er:
a) Samle og bevare bilder, gjenstander, samt muntlige og skriftlige opplysninger om all slags tradisjon som knytter seg til slekt, arbeids- og næringsliv på øya.
b) Arbeide for å styrke interessen for lokalhistorie ved å gi ut publikasjoner, og publisere lokalhistorisk stoff på Internet.

3.
Medlem av laget er alle som betaler årskontingent. Kontingenten fastsettes på årsmøtet.

4.
Laget har årsmøte hvert år innen utgangen av mai, og velger da et styre på 5 personer: Leder, nestleder, kasserer og to styremedlemmer. Styret legger fram årsmelding og rekneskap til godkjenning på årsmøtet. Alle som har betalt medlemskontingent, har stemmerett på årsmøtet.

5.
Dersom laget blir oppløst, går formuen til Sandøy Vel.

Styrets sammensetning 2009/2010:
Lasse Tædal            formann
Egil Nylén
Asbjørn Trondal
Erling Berntsen
Sonja May Amundsen

Lenke til historiske Sandøybilder

VESTRE SANDØENS poståpneri på dampskibsanløpsstedet Haven på Sandøen i Dybvaag herred, Nedenes under Tvedestrand postdistrikt blir inntil videre underholdt fra 1.1.1893.

Overstående er hentet fra Postverkets sirkulære nr. 37, dat. 17/12-1892 og markerte begynnelsen på Sandøyas 105 år lange historie med eget postkontor.

Det har kun vært fem fast ansatte poststyrere i de 105 år det har vært postkontor på Sandøya. Se mer informasjon om disse under. Men det har vært mange vikarer som har avløst ved ferier, sykdom etc. Blant disse er: Åsta Olsen, Anne Sofie (Fie) Olsen, Marion Thorsen, Edna Jensen, Torill Berntsen, Lisbeth Eriksen m.fl..

Det første postkontoret
De første årene var kontoret i Margot "Nossa" Andreassens hus, det lille røde i Haven.
Den første poståpner var landhandler Bernt Clemet Berntsen (1824-1904), som drev butikk i samme hus.
Postkontoret var i rommet bak det innerste vinduet mot Hagefjorden.
B.C. Berntsen var poståpner frem til 1904 da hans sønn Bernt Georg Berntsen (1858- ) overtok både butikken og posten.

Det andre postkontoret
I 1928 overtok Dorthea Elvina Larsen Rueness "Ella" (1900-1966)
som poståpner. Kontoret ble da flyttet til Rueness´hus, til 1. etasje mot nordvest.
Ella var poståpner til 1966. Jens Karl Jensen (1906-1977) var vikar til 1967.

Det tredje postkontoret
Tora Johanne Jensen overtok i 1967. 
Sommeren samme året flyttet så postkontoret først gang fra Haven.
Tora ominnredet bestestua til postkontor og hun var så poståpner,
senere poststyrer, i eget hus frem til 1988.

Det siste postkontor på Sandøya
Sidsel Nylén overtok i nyinnredet posthus den 1/6-1988.
Postkontoret på 4915 Vestre Sandøya hadde sin siste åpningsdag den 30/10-1997. Hun fortsatte som landpostbud på Sandøya  med utgangspunkt i Tvedestrand.



 

Poststemplet på Sandøya
Det første poststempelet som var i bruk på Sandøya ble levert fra gravør 30/11-1892 og sendt fra Kristiania 12/12 - i god tid før åpningsdatoen.

Skrevet av Egil Nylén 2001

Siden er under utarbeidelse
D/S FLINK
D/S Lyngør
D/S Ran
D/S Rival
M/S Søgne

D/S FLINK
D/S Flink ble bygget ved Kristiansand Mek. Verksted i 1873 som byggenummer 7.

Spesifikasjoner:
Lengde 56 fot
Bredde 11 fot
Dypgående 5,3 fot
Fremdriftsmaskineri l syl. dampmaskin på 7 hestekrefter 

I tett tåke, kl. 1200, julaften 1937 gikk Flink på grunn på Grønlandsbåen  i Tvedestrandsfjorden og sank i løpet av få minutter. Skipper, maskinist og de fem passasjerene ble reddet av folk fra land  som ble oppmerksom på ulykken og kom ut med pram. Juleposten ble visst også berget mens melk og bakervarer til øyene gikk med til bunns. 
Flinks 64 årige tjeneste fikk en dramatisk slutt.

D/S LYNGØR

D/S RAN

D/S RIVAL
D/S Rival ble bygget ved Oscarshamn Mek. Verksted i Sverige i 1882. Den var med sine 69 fot og 12 hestekrefter både større og mer moderne enn sine forgjengere, Kvik og Flink.

Rivals siste dager ble tilbragt som dampleverandør til opplagsbåter ved Arendal Mek. Verksted på Hisøya før den ble hugget opp sent på 1950 tallet.

 
Bildet viser Rival som nybygg i Oscarshamn.

M/S SØGNE
"Søgne" ble bygget i Hølen i Søgne i 1936 og den første turen i rute var den 3.mai samme år. Reder og skipper var Thomas Salomonsen. Frem til krigen gikk Søgne i fast rute mellom Søgne og Kristiansand ( torsdager til Mandal) 
I 1941 ble båten konfiskert av tyskerne og seilte som frakteskute på sørvest landet.
  
Etter krigen:
Ved krigens slutt i 1945 kom Søgne for første gang til Tvedestrands distriktet. To av Thomas Salomonsens fem sønner, - Jacob og Kåre som begge hadde vært mannskap med sin far i Kristiansand, startet opp en daglig rute mellom Risør og Arendal. Båt og mannskap hadde de første årene base i Risør hvor turen startet kl.0545. På turen til Arendal var det over 20 anløp i begge retninger og vel tilbake i Risør etter en rundtur på ca. 50 naut. mil ble klokka ofte 10 om kvelden før mannskapet fikk tid til middag og litt søvn før neste dags tur. I 1946 kom en tredje og eldre bror, Salomon, hjem etter seks års krigsseilas i utenriksfart og sluttet seg til brødrenes rute.
Fra da av skulle de tre jobbe sammen i mer enn 40 år!

I disse første årene var båten sertifisert for 108 passasjerer mot 73 i dag. Godset som ble fraktet langs ruta var alt fra levende dyr til is for fiskeindustrien. Selv bensin ble fraktet og oppbevart i fat i lastrommet vegg i vegg med passasjersalongen ! Det skulle vært i dag !

Øyene mellom Risør og Arendal hadde enda ikke bro forbindelse med fastlandet, så øyfolket var helt avhengig av sjøverts transport både for gods og passasjertrafikk. To dager i uka gikk ruta indre lei til Arendal, de andre dagene ytre. Som i alle år siden, - ruta gikk seks dager i uka i all slags vær året rundt og med kompass som eneste navigasjons- hjelpemiddel. Den første radaren på Søgne kom først i 1970/71.
 
I 1948 ble Søgne ombygd og brødrene flyttet sin base til Lyngør mens ruta fortsatte med bare små forandringer frem til 1955. Brødrene Salomonsen flyttet til Gjeving og Søgne begynte sin årelange rute til Tvedestrand og Arendal. Med Gjeving som base og hjemmehavn gikk turen tre dager i uken til Arendal og tre dager til Tvedestrand.
 
Fra 1955 når brødrenes andre båt, "Dypvåg" ble solgt opphørte turene til Risør.
  
I 1960 årene ble Søgne igjen ombygd. Passasjerplassene under dekk og den karakteristiske kappen ble fjernet, den gamle tremasta ble byttet ut med en ny av stål, ny hydraulisk vinsj ble installert og Søgne gjorde seg klar til å møte nye tider med mindre passasjerer og mer gods. Noen av øyene fikk etter hvert bru forbindelse med fastlandet og de nye rutene var tilstrekkelig for å dekke behovet for dem som enda var bro løse.
  
Frem til midt på 80 tallet fortsatte så Søgne den samme ruta på Gjeving - Arendal - Tvedestrand, alltid med en Salomonsen ombord. Noe annet var utenkelig !
  
Salomon, den eldste døde i 1986 og i 1987 sluttet Jacob av helsemessige årsaker. Yngstemannen, Kåre ble ombord og den 16.oktober 1990 ble en merkedag i Søgnes historie. Det var Kåres siste dag på sin arbeidsplass gjennom 45 år og Søgne måtte klare seg uten en av brødrene ombord.

I en periode så det ut som at øyfolket skulle miste sin trofaste tjener og at mindre og mer moderne fartøy skulle erstatte Søgne. For mange var det utenkelig.
  
I 1988 hadde båten imidlertid blitt solgt til Aust Agder Trafikkselskap A/S (ATS)  som innstilte trafikken til Arendal og Tvedestrand. Søgne begynte nå i ny rute fra Gjeving via Lyngør, Askerøya og Sandøya til Hagefjordbrygga og retur til Gjeving. Dette medførte et mye bedre rutetilbud mellom øyene og fastlandet selv om nok mange savnet turene til Arendal og Tvedestrand.
 
I 1990 var Søgne igjen for salg da ATS valgte å konsentrere seg om landveistransport. Flere aktuelle kjøpere var inne i bildet, men trakk seg etter hvert ut. Rutetrafikken har aldri vært noen gullgruve, snarere hardt arbeid ,lange dager og avhengighet av økonomisk støtte fra kommune og fylkeskommune.

Argumentene for å beholde båten var mange :
Hvilke andre båter kunne brøyte 7 tommer tykk is, håndtere tungt gods, legge til ved de minste brygger etc. I sommermånedene går den dessuten i fast rute til Tvedestrand i tillegg til utstrakt chartertrafikk i skjærgården.
 
I 1989 ble så foreningen "Søgnes Venner" stiftet og båten ble kjøpt samtidig som operatørselskapet A/S Søgne ble dannet og overtok driften av båten.

I løpet av sitt 61 årige liv har Søgne holdt seg på Sørlandskysten. Ytterpunktene som har vært anløpt er Tønsberg i øst og Flekkefjord i vest. Aldri har den vært utenlands, men utseilt distanse utgjør likevel mer enn 30 ganger rundt ekvator!
  
Samtidig med at Lyngør Båtselskap ble dannet i 1990 ble Søgnes rute ytterligere kortet inn. Dette selskapet står i dag for all transport på øyene og leier inn Søgne for å betjene rutesambandet på Sandøya. Men den dagen kommer vel da også Søgne må gi opp. Det er å håpe at hun da vil forbli i distriktet ikke minst for å vise kommende generasjoner hvordan folk reiste langs kysten for bare få år siden, en reisemåte som vel neppe kommer igjen.
  
Noen tekniske data :
Lengde (LOA): 57 fot
Gross tonn: 36 tonn
Dyptgående: 2,70 m
Byggematerialet er 21/2 " eikeplanke på eikespant
 
Maskinene ombord i Søgne har vært skiftet ut 4 ganger
 
Fra 1936 til 1951 :  1 syl. Laval  80 hk.
Fra 1951 til 1964 :  2 syl. Heimdal - 100/130 hk
Fra 1964 til 1975 :  6 syl. Caterpillar  180 hk.
Fra 1975 til  1991:  General Motors V8 180 hk.
Fra 1991:  General Motors V8  193 hk. 

Skrevet av Egil Nylén, 1997/2001